Faglige refleksjoner
Slik skaper vi kapasitet for kommunikasjon hos barn med ASF
Når vi arbeider med barn og unge med autismespekterforstyrrelse (ASF), rettes oppmerksomheten ofte mot utvikling av ferdigheter som språk, samspill og læring. Før vi kan forvente fremgang på disse områdene, må vi imidlertid stille et mer grunnleggende spørsmål: Har barnet tilstrekkelig kapasitet til å mestre det som forventes?
Svaret henger tett sammen med det vi kaller innramming – tydelig struktur, forutsigbarhet og visuell støtte. Innramming er ikke et tillegg til ASK, men en forutsetning for at kommunikasjonen skal fungere.
ASK er mer enn symboler
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er et felt som stadig får større oppmerksomhet. Samtidig ser vi at begrepet ofte blir misforstått. Mange forbinder ASK først og fremst med symboler, men symboler alene er ikke ASK.
Et faglig perspektiv på blanding av symboler og tegnillustrasjoner
Det har blitt populært å kombinere symboler og tegnillustrasjoner (tegnede håndtegn) på samme tematavle eller i samme rute. Ved første øyekast virker det praktisk – alt er samlet på ett sted. Og intensjonen er god: vi vil støtte både symbolforståelse og tegn til tale.
For et fåtall ASK-språklige, kan kombinasjonen gi en “dobbel inngang” til forståelse. For de fleste andre, blir det som å få både middag og dessert servet på en gang – alt er godt, men ikke nødvendigvis spiselig når det serveres på sammen.
Når språket blir værende i boka
Hvorfor tilgang til bøker ikke alltid gir tilgang til kommunikasjon
Gjennom Leseløftet satser regjeringen på lesing og leselyst, blant annet gjennom tilskudd til innkjøp av bøker i barnehager og skoler. Bak satsingen ligger en viktig erkjennelse: Når barn møter bøker tidlig, får de mer enn gode leseopplevelser. De møter nye ord og ideer, deler erfaringer og får mulighet til å utforske verden gjennom samtaler.
Når vi satser på at flere barn skal møte bøker, må vi også spørre hvordan alle barn kan få bruke språket og delta i samtalene bøkene åpner for. For barn som bruker ASK, handler inkluderende lesing ikke bare om tilgang til litteratur, men også om tilgang til kommunikasjon.
Historien om Kari: gode intensjoner er ikke nok for ASK-språklige elever
ASKbanken.no arbeider med å styrke kompetanse og systematikk i arbeidet med alternativ og supplerende kommunikasjon. Forskning og nasjonale fagmiljøer understreker at ASK handler om språk, deltakelse og læring – ikke bare kommunikasjonsteknologi. (Beukelman&Light 2020)
Denne teksten er skrevet for å løfte fram et strukturelt problem mange ASK‑språklige elever møter i skolen, og hvorfor språk, forventninger og kompetanse er avgjørende for læring og deltakelse. Historien er ikke ment å representere alle ASK‑språklige elever, men å tydeliggjøre et strukturelt problem som rammer mange.
Når støtte blir hovedløsning
Tegn til tale er først og fremst en supplerende kommunikasjonsform. Det betyr at det skal være støtte – ikke barnets hovedspråk dersom barnet ikke kan bruke tale.
Likevel står tegn til tale fortsatt sterkt i ASK-feltet. Og det er ikke så rart. Tegn har lange tradisjoner i Norge. I mange år var dette det eneste alternativet man kjente til når et barn trengte hjelp i kommunikasjonen. Det ble brukt i skoler, barnehager og habilitering – og når noe har vært «grunnløsningen» i flere tiår, setter det seg i praksisen vår.